Psalms Salmenes
1 En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn. Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig! (102:2) Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!
2 (102:3) Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!
3 (102:4) For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.
4 (102:5) Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.
5 (102:6) For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.
6 (102:7) Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.
7 (102:8) Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.
8 (102:9) Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig.
9 (102:10) For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt
10 (102:11) for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.
11 (102:12) Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.
12 (102:13) Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.
13 (102:14) Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.
14 (102:15) For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.
15 (102:16) Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.
16 (102:17) For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.
17 (102:18) Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.
18 (102:19) Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.
19 (102:20) For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden
20 (102:21) for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,
21 (102:22) forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,
22 (102:23) når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.
23 (102:24) Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
24 (102:25) Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
25 (102:26) Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.
26 (102:27) De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,
27 (102:28) men du er den samme, og dine år får ingen ende.
28 (102:29) Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.