Proverbs Salomos Ordsprog
1 Min sønn! Glem ikke min lære og la ditt hjerte bevare mine bud!
2 For langt liv og mange leveår og fred skal de gi dig i rikt mål.
3 La ikke kjærlighet og trofasthet vike fra dig, bind dem om din hals, skriv dem på ditt hjertes tavle!
4 Så skal du finne nåde og få god forstand i Guds og menneskers øine.
5 Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand!
6 Tenk på ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette.
7 Vær ikke vis i egne øine, frykt Herren og vik fra det onde!
8 Det skal være lægedom for din kropp og gi ny styrke til dine ben.
9 Ær Herren med gaver av ditt gods og med førstegrøden av all din avling!
10 Så skal dine lader fylles med overflod og dine persekar flyte over av most.
11 Min sønn! Forakt ikke Herrens tukt og vær ikke utålmodig når han refser dig!
12 For den Herren elsker, ham refser han, som en far refser den sønn han har kjær.
13 Salig er det menneske som har funnet visdom, det menneske som vinner forstand;
14 for det er bedre å vinne den enn å vinne sølv, og det utbytte den gir, er bedre enn gull.
15 Den er kosteligere enn perler, og alle dine skatter kan ikke lignes med den.
16 Langt liv har den i sin høire hånd, rikdom og ære i sin venstre.
17 Dens veier er fagre veier, og alle dens stier fører til lykke.
18 Den er et livsens tre for dem som griper den, og hver den som holder fast på den, må prises lykkelig.
19 Herren grunnfestet jorden med visdom; han bygget himmelen med forstand.
20 Ved hans kunnskap vellet de dype vann frem, og ved den lar skyene dugg dryppe ned.
21 Min sønn! La dem [visdom og klokskap.] ikke vike fra dine øine, bevar visdom og klokskap!
22 Så skal de være liv for din sjel og pryd for din hals.
23 Da skal du vandre din vei trygt og ikke støte din fot.
24 Når du legger dig, skal du ikke frykte, og når du har lagt dig, skal din søvn være søt.
25 Da trenger du ikke å være redd for uventet skrekk, eller for uværet når det kommer over de ugudelige!
26 For Herren skal være din tillit, og han skal bevare din fot fra å fanges.
27 Nekt ikke de trengende din hjelp, når det står i din makt å gi den!
28 Si ikke til din næste: Gå bort og kom igjen, jeg skal gi dig imorgen -- når du kan gjøre det straks!
29 Legg ikke op onde råd mot din næste, når han kjenner sig trygg hos dig!
30 Trett ikke med et menneske uten årsak, når han ikke har gjort dig noget ondt!
31 Misunn ikke en voldsmann, og velg ikke nogen av alle hans veier!
32 For en falsk mann er en vederstyggelighet for Herren, men med de opriktige har han fortrolig samfund.
33 Herrens forbannelse er over den ugudeliges hus, men de rettferdiges bolig velsigner han.
34 Spotterne spotter han, men de ydmyke gir han nåde.
35 De vise arver ære, men dårene får skam til lønn.